And├Şya Airshow

And°ya flystasjon

I 1952 begynte det å gå rykter om at NATO og Forsvaret planla å bygge flyplass på Andøya. I Harstad Tidende den 6. februar 1952 uttalte daværende sjef for Flyvåpnet, General Finn Lambrechts, at Andøya ligger ypperlig til for en flyplass. Helt på slutten av året kom så bekreftelsen om at man hadde bestemt at Andøya skulle få den tredje flyplassen i Nord-Norge, og at flyplassen skulle ligge mellom Andenes og Haugnes.

Andenes var et lite samfunn på ca 1400 mennesker den gangen og vedtaket skapte optimisme i kommunen. Mange fikk jobb på anlegget og senere jobb ved stasjonen. Såpass mange at fiskeriene i en periode fikk problemer med å rekruttere nok arbeidskraft. Byggingen av flystasjonen førte, i tillegg til flyplass, at man fikk utbygget og utbedret veinettet, vann, kloakk, havn og utvidet strømforsyning. Andenes fikk derfor gatebelysning på slutten av 1953.

Den 17. september 1954 ble en merkedag. Da landet en Dakota fra det Kongelige Norske Flyvåpen som første fly på den uferdige hovedbanen.

I 1956 ble området Skarsteinsdalen ervervet. Her skulle det bygges adminstrasjonsbygg, forlegninger, messer, sykestue osv. Dette ble bygget etter NATOs spredningsprinsipp. Folk og mest mulig materiell skulle ligge så langt unna flystasjonen at det var ”trygt” ift atombombing av flystasjonen. Etter hvert kom også evakueringsplaner på plass for sivilbefolkningen.

På slutten av 1957 var flyplassen kommet i en slik stand at den kunne brukes av Flyvåpenet, selv om adekvat forlegning og messer enda manglet. I mai 1957 kom også første nummer av leiravisen ”Utposten” ut.

I 1958 ble to jagerskvadroner forlagt til Andøya flystasjon, fordi flystripen i Bodø ble forlenget. For å få husrom til mannskapene ble to brakker fraktet fra Bodø til Andøya. Disse brakkene ble satt opp der hvor gamle HG A nå ligger, og gitt navnene ”Grini og Belsen”.

I 1959 kom de samme to skvadronene tilbake men nå var Skarsteinsdalen såpass utbygd at de slapp å innlosjeres på ”Grini og Belsen”. Senhøstes 1959 ble LV Bn overført fra Åsegarden i Harstad. Stridsvogntropp 4 Dragonregiment 3 kom til Andøya i 1961. I 1973 fikk den navnet Stridsvogntropp Andøya. Sommeren 1962 kom kom de to første Albatrossen fra 333 skvadron til Andøya. Januar 1963 var hele skvadronen samlet her. Geværkompaniet fra Infanteri Bn nr 3 i Åsegarden hadde først tilstedeværelse på Andøya ved å rotere Kompanier hit. I april 1964 satte SAS i gang med ruteflyging på Andøya varte frem til 1978 hvor Widerø tok over. Fra 1975 ble Kp A fast etablert på Andøya. 

Det ble totalt bygget 264 boenheter på Andenes for Forsvaret. På det meste jobbet det over 750 sivile og befal ved stasjonen samt ca 1000 soldater. 

Den siste store utbyggingen var et NATO infrastrukturprosjekt, på tampen av den kalde krig, når Andøya, sammen med Bodø, Evenes og Bardufoss, fikk bygget mange sheltere, oppstillingsplattformer og taxiveier for tryggere å kunne huse forsterkningsstyrker.

Etter den kalde krig ble det ytterligere forandringer på Andøya flystasjon, men nå i revers. Stridsvogntroppen forsvant i 1986. Kp A ble nedlagt i 1994. LVA BN forsvant i 1996, men med fortsatt en mobiliserings bataljon frem til 2002.

Basen ved Skarsteinsdalen ble etterhvert flyttet ned til stasjonen, og det ble opprettet ny messe og forlegning for vernepliktige i 2012. Stasjonen består nå av ca 350 sivile og befal og drøye 50 menige. Hovedoppdraget er P-3 operasjoner.